DyreWebbens nyhetssider!
Innhold:
For flere nyheter, se NRK - På dyrenes side
TIDEN ETTER OPERASJONEN, REHABILITERINGSFASEN.
Frøyas første måned etter operasjonen....... Da jeg hentet Frøya på Tertnes Dyreklinikk dagen etter operasjonen ble jeg møtt av et strålende lykkelig fjes da hun så meg. Hun var polstret på begge bakbein og bena var bundet sammen (slik som fangene i tegneserier). Turen hjem tok noen timer og en tissetur var nødvendig. Oh akk å ve, Jeg hadde med meg min datter og vi fikk buksert henne ut av bilen, en foran og en bak med et håndkle som vi løftet buken hennes med for å skåne bena hennes. Vel hjemme ble hun installert i bur i stuen. De første dagene var svært vanskelige, hun ga lyd når hun var tørst, sulten eller måtte på do. Vi har terrassen like utenfor stuedøren, men vi har tre trinn ned til hagen.
Frøya veier ca. 30 kg og jeg var livredd for at bena skulle få vridninger eller støt under "transporten". Etter hvert fikk vi begge en teknikk som fungerte bra når trinnene skulle forsereres. Så var det rett inn og i bur igjen. Bandasjene hennes skulle skiftes hver 3. Dag, og det var også en historie for seg selv. Det verste var å få på bandasjer og polstringer slik at de ikke seg ned eller ble for stramme. Vi lærte en teknikk der også etterhvert.
At jeg var så heldig å komme over Åse Birkhaugs artikler om OCD må ha vært et lykketreff fordi jeg i min fortvilelse handlet desperat etter hjelp for min stakkars dødsdømte valp. Jeg sendte henne en fortvilet email og ba om hjelp, og da hun fikk vite om diagnosen som på NVH ble kalt "sprekker i talus" , og at avlivning ble anbefalt, tok hun øyeblikkelig kontakt med
Ulf Erlandsen ved Tertnes Dyreklinikk, hvorpå operasjon ble utført hos ham. Operasjonen er vellykket sa han, men vi er bare halvveis, det blir mye arbeide, gråt og tenners gnissel, og jeg ante ikke hvor rett han hadde.
Hun var og er en veldig tålmodig pasient, men jeg må si at etter de første 3 ukene med "sykepleie" og nattevåk for å se til at hun hadde det bra, at hun ikke var tørst, at hun lå ordentlig så var jeg temmelig medtatt. Det å se henne så hjelpeløs var hjerteskjærende. Og hun måtte tilbringe natt og dag i bur. Det eneste jeg trøstet meg med var at alternativet vi hadde var 100 ganger verre. Dette måtte og skulle vi klare i fellesskap. Jeg hadde dager hvor jeg var helt fortvilet da Frøya ikke virket som hun hadde det godt, og jeg visste ikke hvordan jeg best kunne gjøre det lettere for henne. Rimadyl brukte vi de første 10 dagene. Jeg gikk da igjen inn på Åse Birkhaugs artikler som i disse skrev at det finnes forskjellige måter å avlaste smerter på, og jeg har ved flere anledninger henvendt meg til henne for å få råd og hjelp når det gjaldt rehabiliteringen for Frøya. Ved siden av å være den reddende engel for min hund som sto i ferd med å bli avlivet etter anbefaling både fra egen lokal veterinær samt Norges Veterinærhøyskole, har hun kommet med gode råd både mhp massasje og varme som jeg har utført etter beste evne. Det var lite å finne om emnet på internett når det gjaldt fysioterapi for hunder. Det finnes utallige artikler om OCD, årsak, behandlingsmetoder osv, men ingenting om fysioterapi, men masse info om preparater som kan lindre/kurere OCD. Mennesker som gjennomgår operasjoner blir behandlet med bl.a. fysioterapi, akupunktur osv. for å avlaste smerter etter inngrep og derfor fant jeg det merkelig at jeg ikke kunne finne noe særlig om dette når det gjaldt dyr. Utenom Åse Birkhaugs artikler. Jeg har også hatt jevnlig kontakt med Erlandsen siden operasjonen. Han har veiledet meg skritt for skritt hvordan jeg skulle forholde meg i denne første tiden. Nå er det over 4 uker siden operasjonen og hun får gå små turer i hagen på 5-10 minutter. Hun har også fått ligge i stuen uten bur, og synes nok det er mer behagelig å kunne bevege seg noe mer. Det går fremover med henne for hver dag.
Enda har vi noen uker foran oss hvor hun ikke kan gå særlig lange strekninger, men håper at vi snart kan gå et skritt videre med hensyn til bevegelse og opptrening. Hunden min er i live og absolutt en livsglad skapning som for hver dag begynner å bli som valper skal være, rampete og full av lekelyst. Jeg kan aldri få takket nok Ulf Erlandsen og Åse Birkhaug for deres hjelp i denne vonde tiden.